Nesten 300 bomstasjoner, 72 milliarder i gjeld og nye, trygge veier som står halvtomme fordi folk vil slippe bommen. Det finnes en enklere, mer rettferdig måte å finansiere vei på — og tallene kan du etterprøve selv.
I dag får hvert veiprosjekt sin egen, høye bompengeandel. Når prisen blir høy nok, velger trafikken den gamle veien — eller regningen og gjelda bare vokser. To ferske eksempler viser mønsteret.
Ny firefelts vei som halverte reisetiden og er langt tryggere. Likevel velger nesten halvparten fortsatt den gamle, ulykkesbelastede veien for å slippe bompengene.
Totalramme 23,1 mrd. Entreprenøren krever ~7 mrd ekstra for kostnadssprekk; Statens vegvesen viser til fastpris og tilbyr 90 mill. Åpningen er utsatt, og en ny godshavn på Ågotnes kan stå ferdig i 2028 uten at veien inn til Bergen er klar.
Bompenger kreves inn svært ujevnt — ingenting på de fleste veier, mye gjennom bomringene. Fordeler man hele beløpet flatt over all kjøring, gir offentlige tall (Statens vegvesen og SSB) en overraskende lav sats:
I kalkulatoren kan du skru på hver forutsetning selv — statlig andel, tunge kjøretøy, gjeld og rente — og se satsen oppdatere seg i sanntid.
Åpne kalkulatoren →Ved utgangen av 2025 var det nesten like mange elbiler (945 000) som dieselbiler (943 000), mot 676 000 bensinbiler. I dag betaler elbiler ingen veibruksavgift — men når forskjellen viskes ut, blir «alle betaler det samme» det realistiske sluttpunktet, og en flat sats for all kjøring gir nettopp mest mening.
Bompengeselskapenes gjeld var 72,1 milliarder kroner ved utgangen av 2024 — og den vokser med rundt 7 milliarder i året, fordi nye prosjekter stadig lånefinansieres. Med dagens rentenivå går omtrent 3 milliarder kroner i året bare til renter.
Lar staten eller Oljefondet overta gjelda, forsvinner rentekostnaden. Staten låner dessuten billigere enn bompengeselskapene. Dette er ikke en fjern idé: i 2025 la staten om finansieringen av Norske tog nettopp slik — fra dyre lån i det private markedet til statlig lånefinansiering, der staten kjøper tilbake selskapets obligasjonsgjeld (regjeringen.no, 24.06.2025). Samme grep kan brukes på bompengegjelda.
En provenynøytral km-sats som erstatter bompengene, beregnet av Finansdepartementet.
Lik sats uansett strekning fjerner straffen som holder trafikk borte fra nye, trygge veier.
Direkte innkreving fjerner nær 300 bomstasjoner og over én milliard kroner i årlig drift.
72 mrd nedbetales, og ~3 mrd kr i årlige renter forsvinner fra regninga — slik staten gjorde for Norske tog.
Byvekst-områder får en høyere, sonebasert sats — finansiering og køstyring uten bomstasjoner.
Også MC, moped og mopedbil, vektet etter vekt og slitasje; lik uansett drivstoff når elbilfordelene fases ut.
Poenget: ikke nødvendigvis lavere totalregning — men forutsigbart, rettferdig, og uten at trygge veier står ubrukt eller at renter spiser opp pengene.
Enhver omlegging møter innvendinger. Her er de ni mest sannsynlige. Der en innvending har reell tyngde, sies det rett ut. Hele gjennomgangen med svar ligger i dokumentet du kan laste ned nedenfor.
Si din mening i folkekravet: bør alle bompenger avvikles til fordel for flat veiprising? Ja eller nei, med fordeling per fylke. Et uformelt folkekrav — ikke en offisiell folkeavstemning.
Delta i folkekravet →